Det hadde gått tre år siden Grans meldte seg ut av «det gode selskap», og bryggeriet hadde mangedoblet omsetningen. Etterspørelen var helt enkelt blitt så stor at kapasiteten ikke strakk til. Grans måtte bygge ut og gjøre store investeringer i produksjonsanlegget. Denne utbyggingen ville medføre en driftstans i en lengre periode og Grans forsøkte å bestille øl fra Oslo. Dette ble ikke uventet boikottet. Guttorm Gran bestilte derfor 1 milion liter øl fra Faxe Bryggeri i Danmark.

«Store sosiale konsekvenser»

Den norske Bryggeriforening ved dir. Fredrik Ramm protesterte høylytt på Grans planer om danskeøl-import og hevdet at myndighetene måtte nekte Gran en slik tillatelse. Dette ble begrunnet med at det ville skape store konsekvenser for bryggerinæringen ved at «konkurransen ville bli hardere og ikke i overensstemmelse med norske myndigheter». Det ble spesielt pekt på de sosiale problemene som ville oppstå ved en ølimpport.

Gran hevdet at importen var i tråd med Frihandelsavtalen og at norske myndigheter ikke kunne nekte ham å kjøpe øl fra Danmark. Når det gjaldt Bryggeriforeningens argument om de store sosiale problemer denne importen ville medføre for befolkningen mente han det var både patetisk og pinlig! Ramm og Bryggeriforeningen, som i første rekke representerte Oslo-Bryggeriene, var selvfølgelig godt kjent med at øl fra hovedstaden ble solgt til dumpingpris i Sandefjord! (Så langt strakk de sosiale bekymringene…)

Bryggerieieren fra Sandefjord var glad i klar tale og fortalte pressen at om han ikke fikk ølet inn i landet og til Bryggeriet i Sandefjord ville han tømme ut alt sammen midt på Svinesundsbrua.

Tankbilen ankommer Svinesund

Tirsdag den 16. desember skulle den første tankbilen fra Danmark ankomme Svinesund. Hvis ikke import tillatelsen lå klar, ville Guttorm Gran helle 14000 liter øl rett i kloakken. Denne uttalelsen skapte store oppslag i pressen. Den (lille) trassige bryggerieieren nektet å bøye seg for autoriteter fra såvel myndigheter som den mektige Bryggeriforeningen. På Vinmonopolet, som formelt sett hadde enerett til all import av øl, uttalte adm.dir. Per Antonsen at de ikke hadde rukket å fatte noen endelig avgjørelse i saken, men oversendt Grans søknad om ølimport til Sosial-departementet. Sosialminister Egil Aarvik ville nedsette “en hurtigarbeidende komité” for å se på saken, men understrekte at han ikke ville la seg skremme av Grans “trusler” om å helle ut ølet i Iddefjorden.

Tollstasjonen bar preg av å være en festplass hvor hundrevis av tørste nordmenn hadde møtt opp med bøtter og spann. Fjernsynet var der, radioreportere hadde møtt opp og pressefolk fra hele Norge, – og halve Sverige likeså. Midtpunktet for hele sirkuset var Guttorm Gran. Aldri har vel en tankbil blitt tatt i mot av en slik velkomstkomité. Spenningen økte når bilen rullet inn foran Tollstasjonen. En lett forvirret sjåfør blir hilst velkommen av Guttorm Gran.

Sjåfør Alf Torstensen og Guttorm Gran gikk sammen inn for å ordne papirene, og bryggerieieren forberedte seg på å gjøre alvor av sitt “Julegratiale” til fiskene i Haldenvassdraget. Det nærmet seg klimaks da kranen skulle åpnes. Så skjedde det ingen hadde trodd. Vinmonopolet hadde drøftet saken med Tolldirektoratet, og gitt tillatelse til å frakte ølet til Sandefjord. Bryggerieieren fra Sandefjord hadde vunnet første runde!

Takk til pressen

Guttorm Gran benyttet anledningen til å takke pressen for all omtale og gratisreklame, og fyrte samtidig av noen kraftsalver med klar adresse:

“Bryggeriforeningen står bak et komplott mot meg. De bruker skitne metoder for å stanse meg, og dermed skjerme seg selv. At de får med seg både Vinmonopolet og Sosialdepartementet, viser jo tydelig hvilken maktelite det her er snakk om. Heldigvis har vi det frie ord her i landet, og uten dere presse-folk hadde min kamp vært umulig. Tusen takk!”

Med denne følelsesladde meldingen kunne Guttorm Gran kjøre hjem til Sandefjord vel vitende at han uten å spille en dråpe øl, var han sikret førstesideoppslag og fydlig dekning i radio og TV.

Guttorm Gran fikk sitt danskeøl til Sandefjord, men tollmyndighetene forseglet tanken på bryggeriet. Før ølet kunne selges, skulle det foreligge en import-tillatelse fra Vinmonopolet AS. Dagene gikk, og mens Gran ventet på det “hurtigarbeidende” utvalget som skulle behandle saken (det var nå gått over 2 måneder fra søknaden ble levert), begynte tålmodigheten til bryggerieieren å røyne på. Gran besluttet å stevne Vinmonopolet for retten med krav om erstatning. Han mente at de med overlegg forhalet beslutningen om importtillatelse. Da ble det fortgang i saken, og den 22. desember fikk Gran melding om at han kunne importere 230.000 liter øl, men ikke en dråpe mer (de sosiale konsekvensene var for store). En foreløpig lettet bryggerieier kunne endelig ta i bruk etikettene merket “Danish Beer”. Og juleomsetningen ble bra det året…

Stridens eple: Danish Beer.