De første årene (1899-1949)
Før det hele startet.
Det skulle ta mer enn tyve år fra noen kom med ideen om et bryggeri i Sandefjord til bedriften ble etablert. I 1877 skrev daværende redaktør Boetius i Sandefjords Tidende følgende: «Sandefjords befolkning drikker, og de drikker mye. Øl for tolvhundre kroner passerer gjennom byens struper hver uke». Dette var nyheter som vakte oppsikt på den tiden, og redaktøren kostet på seg det ironiske spørsmålet. Har vi råd til dette?». Etter denne forsiktige moralisering over byens løsslupne holdning til øl og alkohol, la han til: «Men når byens befolkning drikker øl for 60.000 kroner i året, så la i hvert fall pengene bli i byen»
Dette satte fart i en komite som begynte å utrede mulighetene for å etablere et bryggeri i Sandefjord. Sentralt i dette arbeidet var glassmester Andersen, apoteker Bruun, Ludvig Larsen og gårdeier Jørgen Martin Osmundsen.
Detaljerte planer om et bryggeri ble lagt, men det viste seg vanskelig å få reist den nødvendige kapital, og dermed ble ideen skrinlagt noen år.
Dette var et av flere forsøk på å skaffe byen annen industri enn skipsfart- og seilskuteindustri. Gårdeier Jørgen Martin Osmundsen slapp imidlertid ikke håpet om å få etablert et lokalt bryggeri, og den 13 april 1899 lyktes han sammen med noen av byens kapitalsterke innbyggere og få grunnlagt Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S.
De ansatte fotografert foran bryggeriet i 1902.
Det ble utstedet 320 aksjer pålydende kr 500,-. En samlet aksjekapital på kr 160.000,-. Det første styret besto av skipsreder Anton Fredrik Klaveness d.y, overrettssakfører Peder Bogen, banksjef Lars Klavenes, A.J. Freberg og gårdeier Jørgen Martin Osmundsen.
KJØLELAGRING MED IS FRA BRYDEDAMMEN
Bryggeriets første bestyrer var Reidar Due. Bryggeriet hentet vann fra egen kilde, og isblokker fra Bryde dammen ble saget ut og slept ned til fabrikken.
Disse ble brukt til å legge rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Man lagret ølet på store eikefat på to til trehundre liter, og var avhengig av isen helt til man fikk de første kjøleanleggene.
Driften av bryggeriet bestod av minimalt med utstyr og mye tungt fysisk arbeid. Bryggerihestene stampet avgårde med varer som ble tatt vel imot av byens kjøpmenn. Omsetningen var til å leve med etter datidens målestokk, men bedriften var ingen gullgruve.
P. Bugge Bull var disponent fram til Guttorm Gran kjøpte alle aksjene i 1949.
I 1903 ble Reidar Due avløst av P. Bugge Bull, og under hans ledelse utviklet bryggeriet seg til å bli en lønnsom bedrift. I 1906 omsatte bryggeriet for kr. 46.000.-. Dette var en betydelig sum på den tiden.
På den tiden arbeidet man fra kl. 06.00 til k1. 18.00 6 dager i uka, men ofte måtte man arbeide både til kl. 22.00 og kI. 23.00 før man kunne gå hjem. I 1904 tjente en bryggeriarbeider 15 øre pr. time, og for overtid var det 2 øre ekstra pr. time
REDNINGSSKØITA I OG II
Bryggerihestene hadde en sentral rolle i bedriften. Fra grytidlig morgen ble de spent for, fullastet med skummende drikke, og med kurs for distriktets kjøpmenn. Det var to hestevogner på Sandefjords Bryggeri, og de fikk tilnavnet «Redningsskøitene» nr 1 og 2. Det het seg at disse landgående fartøyer hadde reddet flere menneskeliv enn noen andre. En liten overdrivelse, kanskje – men likevel sikkert et oppmuntrende syn for de tørste den gangen. Fører av Redningsskøite nr. 2″ var siden 1912 Antonius Lindstrøm. Hans kollega, Carl Lorentzen, ble ansatt ved bryggeriet i 1916. De var begge et populær innslag i bybildet helt frem til begynnelsen av 50-årene da alle varer ble transportert med lastebil.
Redningsskøitenes avløser: Sjåfør Anthonius Lindstrøm foran bryggeriets første lastebil.
VANSKELIGE TIDER FOR BRYGGERIET
Perioden fra 1899 til 1949 var på mange måter en vanskelig tid. Den var preget av 2 verdenskriger hvor tilgangen på råvarer var svært begrenset. Under 2. verdenskrig produserte man «landsøl» som ble brygget på tilgjengelige råvarer. Det var også vanskelig å skaffe maskindeler og utstyr til vedlikehold. Av mineralvann var «citron brus» en populær drikk like etter krigen. Senere ble det produsert ananasbrus og appelsinbrus. På 50-tallet økte etterspørselen etter øl og mineralvann som følge av velstandsutviklingen og folks endrede forbruksvaner.
Fra venstre: Karl From, Hans Pedersen, Hilda Olsen, Antonius Lindstrøm og Fritz Koop. Bildet er tatt i 1960 og disse hadde da jobbet på bryggeriet i til sammen 224 år!
