(siden oppdateres)
Når historien om bryggeriet i Sandefjord skal skrives, føles det riktig å gi hendelsene om og rundt Guttorm Gran (senior) en fyldig dekning. Han var den lille mann som våget å ta kam­pen opp mot den mektige Bryggeriforeningen, og mange husker enda historien om «ølet ved Svinesund».

Fryktløs: Guttorm Gran sr. fryktet verken mektige motstandere eller myndigheter og var en forkjemper for retten til å kunne bestemme selv. En mann med en viljestyrke og stahet fra en annen verden.

Bryggeriet fikk under hans eierskap og kontro­versielle lederstil en rivende utvikling. Omset­ningen doblet seg flere ganger – og den lille, tras­sige bryggerieieren fra Sandefjord ble riks­kjendis etter utallige spaltemeter i pressen. Han vil alltid huskes for sin kampvilje, og han satte dype spor i en bedriftskultur som fort­satt bærer preg av samhold og pågangsmot, når det stormer rundt det lille bryggeriet.

Hans fars Kolonial på Torvet i Sandefjord var gode kunder av Sandefjords Bryggeri, en detalj som skulle vise seg å bli avgjørende i unge Guttorms liv.

Hildeborg og Guttorm fikk 6 barn, her utenfor leiligheten på Bryggeriet: Fra venstre: Guttorm sr, Kirsti, Hildeborg, Ruth, Einar, Petter, Ingrid, Guttorm jr.

Guttorm ble født 1908 i Sandefjord. Hans far (som også het Guttorm) døde allerede i 1912 og etterlot seg kone og syv barn, Guttorm var nest yngst i ungeflokken på syv barn. (Hans yngre søster, Eva, er den eneste gjenlevende og er idag 102 år -og en meget frisk og rask dame!). Det sier seg selv at det ikke var noen dans på roser å være alenemor med syv barn tidlig på 1900-tallet. Etter middelskolen ville unge Guttorm til sjøs, men moren nektet. Hun fikk ordnet plass til yngstesønnen ved Sandefjords Bryggeri gjennom familiens gode venn disponent P. Bugge Bull.

På Sandefjords Bryggeri oppdaget de den unge Guttorms potensial og han steg raskt i gradene. Her arbeidet han i 2 år fra 1926¬27. Siden ble det Oslo Tekniske Mellomskole, praksis ved Frydenlund Bryggeri i Oslo og til slutt Bryggeri høyskolen i København i 1930. Etter ett år med praksis på Carlsberg og Tuborg, ble Guttorm Gran Bryggerimester med Diplom 1932.

Guttorm Gran var nå 24 år og han ble ansatt som Bryggerimester i Bodø. I fritiden var tennis hans store lidenskap, og på tennisbanen traff han Hildeborg som spilte så godt at han like godt fridde. Hildeborg skulle vise seg å være en god makker også utenfor tennisbanen. I 1938 takket Guttorm for seg i Bodø og dro sammen med sin familie til hjemlige trakter for å starte gjærfabrikk i Larvik.

I 1944 ble Guttorm Gran spurt om å overta som bryggerimester på Sandefjords Bryggeri da bryggeri­mester Bjarne Ekenes døde samme år. Bryggeriet var på den tiden meget nedslitt, og det var vanskelig å skaffe maskiner, råstoff etc. både under og like etter krigen. Det var ansatt ca. 25 personer på bryggeriet den gang, og det ble levert øl og mineral­vann til Sandefjordsdistriktet. Fremtiden for bedriften virket usikker og disponent P. Bugge Bull ønsket å fra­tre etter mer enn 40 år som leder av bryggeriet. Guttorm Gran var imidlertid optimist m.h.t. brygge­riet, og i 1949 satset han alt han eide (og litt til) og fikk løst inn alle aksjer og ble ene­eier. Sandefjords Bryggeri ble omdannet til personlig selskap. Nå hadde han full styring og eventyret kunne begynne!

ETTERKRIGSÅRENE FRA 1949-1964

Den nybakte bryggerieieren startet umiddelbart med saftpressing, og reduserte prisen fra kr. 1,25 til 50 øre. Etterspørselen ble kolossal, og produksjo­nen gikk for fullt.

Dette ble starten på en ny og tilsynelatende lys frem­tid for bryggeriet i Sandefjord, men det skulle vise seg at det fortsatt var mange «skjær i sjøen «. Guttorm Gran var en kontroversiell person i bryggeribransjen. I motsetning til mange av sine kollegaer mente han at konkurranse var sund og stimulerende. Andre bryggerier var generelt mer opptatt av å skjerme sine markedsområder, og ikke minst å holde høye priser som en sosial-preventiv mot alkoholmisbruk.

Det siste var også i overenskomst med myndighetene som ga sin tilslutning til en slik politikk. Guttorm Gran var sterk tilhenger av friheten til å bestemme selv, og motstander av at en sentral bransjeforening skulle legge premissene for hvordan han skulle styre sin bedrift. Det ble etter hvert klart at disse ulike holdningene måtte føre til konfrontasjon før eller siden…

Les mer om Guttorm Grans eventyr og kampen mot det mektige Bryggerikartellet:
Ølkrigen på 60 og 70-tallet

Les hele artikkelen om bruspiraten (av Knut Haavik) på Snacks fra bildearkivet

1974: Grans bryggeri 75 år

Grans bryggeri feiret sitt 75-års jubileum med 150 innbudte gjester på Park Hotel. Guttorm Gran hyllet i sin tale de menn som gikk i spissen for å gi byen et eget bryggeri. Han trakk frem og roste P. Bugge Bull som ledet bryggeriet i over 40 år, og ikke minst hva familiene Forsberg, Rove, Halvorsen og Mathisen hadde betydd for bedriften vår. Ivar Steinsholt og Trygve Mathisen fikk overrakt gaver for hhv. 25 og 45 års tjeneste. Det var ikke spart på konfekten under det stilfulle arrangementet, og selveste Kjell Karlsens Orkester spilte opp til dans.

Guttorm Gran død 1979

Da Guttorm Gran gikk bort nær 71 år gammel, mistet bryggeriet en fargerik og kampglad leder og familien mistet en snill og humørfylt far og bestefar. Mange følte også – både de som kjente ham privat og i forretningslivet – at med hans bortgang ble selve symbolet for det private initiativ revet bort. Guttorm Gran var unektelig en respektert mann i sin tid – som en uredd forkjemper mot overformynderi og maktarroganse fra de “høye herrer”. Guttorm Gran ble bisatt ved Ekeberg Kapell i Sandefjord, og med Guttorm Grans bortgang var også en epoke i norsk bryggerihistorie over.